Nyttig informasjon om uttøyning

NYTTIG INFORMASJON OM UTTØYNING

Uttøyningsøvelser på overspent- og underspent muskulatur

Uttøyningsøvelser på korte, spente muskler er et effektivt og viktig verktøy som kan gi et varig resultat hvis det blir brukt på riktig måte. Musklene forlenger seg og spenningene slipper. Du opp¬når også økt bevegelighet og muskelfunksjon, samtidig som du hjelper til med å aktivere underspent/ svak muskulatur i kroppen.

I kroppen dannes overspent- og underspent muskulatur som et resultat av et spenningsmønster som har fått utvikle seg over tid.
Jeg snakker da om kort stram muskulatur som danner svak muskulatur et annet sted i kroppen.

Muskler nyanserer sin muskelspenning etter oppgaven
Spenningsgraden i en hvilken som helst muskel vil til enhver tid befinne seg på en skala mellom 0 og 100, der 0 er totalt avslappet og 100 er maks kontrahert. Overspent og underspent muskulatur vil alltid ligge ett eller annet sted på denne måle-enheten, men noe eksakt skala-tall på når en muskel kan defineres som enten underspent eller overspent, er ikke mulig å gi. Dette er fordi muskler som brukes, vil tilpasse sin spenningsgrad til den jobben de blir satt til å gjøre.

Eksempelvis bruker vi mye mindre muskelkraft når vi går på en slett vei, enn vi gjør når vi går oppover en bratt bakke. Når vi går opp bakken, må musklene «ta i» med nok kraft for å klare oppgaven, men likevel unngå å ta i uhensiktsmessig mye. Muskler som ikke evner å nyansere godt nok, ved å tilpasse sin muskelkraft til oppgaven, vil ha mindre evne til smidighet og derfor bli fortere støl og sliten, og som oftest også ikke klare å slippe kontraksjonen godt nok etter endt jobb, slik at optimal muskelrestitusjon oppnås.

Det er altså naturlig at vi i daglige gjøremål hele tiden veksler mellom ulike grader av spenningsforhold i kroppsmuskulaturen. Dette kalles dynamisk bruk av muskulatur, og vi gjør dette både viljestyrt og automatisk når vi bruker kroppen, for eksempel løfter noe tungt eller spaserer en tur. Det er først når muskulaturen ikke lenger evner å gi slipp på eller løse opp kontraksjonen sin for så å gå tilbake til hvile-normalen (når muskelen har gjort «jobben sin»), at det utvikles et uønsket bevegelsesmønster med overspent -og underspent muskulatur, og med forskjellige grader av smerteopplevelse.

Hvordan få bedre og mer varig effekt av et uttøyningsprogram.

For at bevegelighet og muskelfunksjon skal få et mer varig resultat, må man ha kunnskap om hvilke muskler som skal tøyes ut og forlenges, i hvilken rekkefølge musklene bør tøyes ut, og hvilke ut¬tøyningsøvelser man skal bruke.
Når overspent/kort muskulatur normaliseres ved at de tøyes ut og forlenges, vil det føre til gode muskulære «ringvirkninger», nemlig at underspent/svak muskulatur annet sted i kroppen blir aktivert. At man arbeider med en korrekt forståelse om hvordan samspil¬let fungerer mellom hyper-tone og hypo-tone muskler, er derfor essensielt for å kunne oppnå varige resultater.

Erfaring viser dessverre at det gir forholdsvis liten effekt bare å tøye ut én og én muskel isolert sett, uten å ta hensynet til det delikate samspillet som muskler, fascia m.m utgjør i kroppen. På den annen side vil uttøyningsøvelser hvor du tøyer flere muskler i en spenningsretning, gir en helt annen og mer varig positiv effekt.

Med Uttøyningsøvelser som er skreddersydd for muskel- og leddkjedene kan du oppnå dette.
http://www.meretebrenne.com/muskel-og-leddkjeder/
Øvelsene Aktiverer og stimulerer muskulatur, leddfunksjon og nervesystemet.
Løsner også på fortettet fascia som har hindret fri bevegelse i kroppen. Også visceralsystemet og psykomotorikken vil påvirkes av øvelsene. (visceral = vev som ligger i forbindelse med indre organer)

Plagene/ symptomene viser seg nesten alltid i de underspente/svake musklene.

Plagene/symptomene setter seg nesten alltid i det muskelsystemet med mot¬satt funksjon, det vil si at plagene/symptomene vil oppleves å komme fra et annet sted i kroppen enn der hvor stramningen/kontraheringen egentlig sitter. Det er derfor det er de overspente musklene som må tøyes ut, ikke de musklene som vi kjenner som korte og smertefulle. Disse musklene blir svake fordi deres bevegelses-/ kontraksjons-evne blir holdt igjen av de overspente musklene i den dominerende kjeden. Derfor vil symptomene sette seg i de svake/underspente musklene og det leddet de beveger.

Et eksempel:
Hvis du ser for deg en bueskytters bue, er musklene i ryggen, som gjør en strekk, buen. Strengen i buen er musklene som gjør en bøy. (musklene som sitter foran på kroppen). Hvis musklene som gjør en bøy trekker seg sammen og gjør strengen kortere, vil buen spennes ytterligere (ryggen), Symptomene vil derfor sette seg i buen (ryggen).

HUSKEREGEL:
For å løsne på symptomene i buen, må du forlenge strengen.
Tekst: Merete Brenne og Linda gronehaug

Vil du lære mer om uttøyningsøvelser på overspent – og underspent muskulatur.
Må du bli med på gratis introduksjons kurs i mai eller juni
http://www.meretebrenne.com/introduksjonskveld/
http://www.meretebrenne.com/